Informasjons søk om eventyr

Jeg gikk inn på Google og søkte, Informasjon om Eventyr. Da rullet jeg ned siden og trykket inn på den tredje linken (http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h02/Froeystad_Therese_nettoppg/Eventyr/Side/Fakta%20om%20eventyr.htm) . De to frøste var annonser.
Siden så veldig oversiktelig ut, så jeg så mg litt rundt. Først leste jeg ned på siden og tykket på der det står: Ordet eventyr. Det sto bra om hva eventyr er, og ordes opphav.
Jeg klikket videre til der det står om: Folkeeventyr og kunsteventyr.
Men der fant jeg ikke noe som kan fortelle meg hvordan eventyr har forflyttet seg, og om hvordan kan klassifiserer eventyr, så jeg forlot side.

Så søkte jeg BARE ordet eventyr, og klikket inn på linken fra Wikipedia. Slev om det ikke er en 100% sikker kilde, kan jeg senere vare dobbel sjekke informasjonen. (http://no.wikipedia.org/wiki/Eventyr)
Der leser jeg om forskjellige eventyr typer. Og folkeeventyr og kunsteventyr bli nevnt. Lenger ned på siden var det ett avsnitt som heter: Karakteristiske sjangertrekk ved eventyr .
Der sto det bla. Om indelingsloven, loven om handlingsenhet, midtpunktsloven, den seniske totallsloven, tvillingloven, motsettingsloven, treallsloven, loven om bakvekt, og hvileloven. Anas fant ut at det var Vladimir Propp som lagde eventyr strukturen.
Det er en liste med 31 punkter, som forteller deg hvordan ett eventyr skal inneholde.

Hvordan snakker jeg???

Jeg tenker ikke over det, med mindre noen kommenterer det. Jeg snakker egentlig veldig rent. Jeg bruker ikke mye slang, men likevel oftere enn jeg tror. Og hvis jeg skulle bruke noe form for slag, så er det på engelsk.
Jeg vil ikke si at jeg snakker typisk østkant eller typisk vestkant. Jeg snakker nok noe mitt i mellom. Jeg har flere en -endelser enn a –endelser. Det er noe som er bevist, men det er blitt en slags refleks å si ”trappen” og ikke ”trappa”.
Jeg merker at jeg forandrer språket mitt etter situasjoner. Det er fordi jeg må utrykke meg med forskjellige ord, avhengig av menneskene jeg snakker med. . Da kan jeg til tider bruke mye slang, fagord eller forkortelser.

Måten jeg snakker på er veldig påvirket av menneskene rundt meg. Jeg tror bla at grunnen til at jeg bruker mer en –endelser enn a –endelser er fordi når mamma først lærte å snakke norsk i 1990, så var det Bergens dialekten. Jeg er også født og oppvokst i Skien. Der snakker de en annen dialekt. Den er fremdeles ganske likt ”oslosk”, men bruken av vokalene er litt andelenes.
Jeg har bodd på ett relativt ”norsk” område, så jeg har snakker ganske rent og pent hele livet.
Det er vel grunnen til at Kebabnorsk ikke er så naturlig for meg. Jeg har mange venner som har minoritets bakgrunn, og derfor er ikke kebabnorsk fremmed for meg. Jeg kan en del ord og begrep.

Dette synes jeg er bra. For dette gir meg ett bredere innblikk i hvordan språket brukes rundt meg. Jeg snakker ganske rent, mens min lillebror bruker mye slang. Dette gir meg muligheten til å reflektere mer over språk utviklingen i Norge og samtidig lære meg litt kebabnorsk.

Reklame analysering

Første inntrykket mitt av reklamen var at den så rar ut. Jeg skjønte ikke overskriften helt, så måtte lese mer. Bildet fikk meg også til å fundere. Skjønte ikke hvordan det alt hang sammen, så jeg måtte lese hele reklamen.
Jeg tror målgruppen for denne reklamen er for voksende mennesker. Ikke altfor unge mennesker.
Reklamen har ikke mye farger. Reklamen er informativ og du kan få tak i det du lurer på, på sleve reklamen. Det er også ett bildet av en dame som har vært på shopping.

Det kom fanger blikket mitt er selve overskriften. Det er fete tydelige bokstaver. Bildet følte jeg var helt ute av kontekst. Inntrykket jeg fikk av bildet var at det var en dame som ikke hadde noe med mobil selskapet å gjøre. Reklamen hadde ikke noen spesielle farger eller layout. Overskriften sier ikke så mye om selve reklamen og det får deg til å lese mer. Det kan være smart, for da er leseren og kanskje fremtidig kunde lese hele reklamen. Kan også være en ulempe slik at leserne bare ignorerer hele reklamen.

Det er brukt mye gjentagelse i reklamen, som er bra, for da får leserne det inn. Det er ikke så mye kontraster, men sammenligninger. Også ett lite snev bokstavrim også. Budskapet tror jeg var at de fille komme frem til at dette mobilselskapet er bra, men ble ikke fremmet så godt.

Min vurdering til denne reklamen er at den var kjempe dårlig. Man skjønte ikke helt hva reklamen ville komme frem til hvis man ikke leste hele reklamen. Og bruk av bildet var helt forferdelig!

Norge, ett inkluderende samfunn

Fordommer er noe alle mennesker har. Det er ikke alltid vi tenker over det, men når du kommer inn i ett rom med helt  nye fjes vil du med en gang få deg en formening om hvordan personen er eller ikke er. Dette er et nokså harmløst eksempel, fordi da vil du kanskje ikke få muligheten til å bli kjent med en person ved grunnlag av hvordan han/hun ser ut. Hvordan vil vi få et inkluderende samfunn hvis det er så lett  å ekskludere mennesker?

Fremmedfrykt er en sterke form for fordommer. Det er mange mennesker i Norge som har det, og de som regel har det er de som ikke har hatt noe personlig kontakt med en som er fremmedspråklig. Det er en holding som kommer frem i media blant FRP politikere, og er med på å skape og å spre fremmedfrykt. Det er veldig synd, fordi da blir mennesker mistenkeliggjort pga deres hud farge, nasjonalitet osv. De kan også bli kalt ting som kan nærme seg rasisme. På hvilket nivå er det riktig?

Norge har i de siste årene fått en større andel invadere og flyktninger, og det er mye snakk om at de ikke er integrert godt nok, men hvordan vil de klare å integrere seg i ett samfunn som møter dem med fordommer? De har blitt fordrevne fra sine hjem, kanskje opplevd krig, og har vært i situasjoner som er langt fra humanitære. Tenk om noen tvang deg til å forlate ditt eget hjem og land. Deres personlige historier er utrolige! Du hører ofte Siv Jensen si at det kommer en strøm med flyktinger til Norge hvert år. En strøm er det langt fra! I fjor kom det ca 17 000 asylsøkere, og så langt i år er det kommet nærmere 7000. Inntaket av asylsøkere i Norge er redusert ned til 10 000. Det er en veldig liten andel av verdens flyktninger. Og det første de møter når de kommer til vesten er fordommer og fremmedfrykt. Da blir det generelt vanskelig å integrere seg. Vi kan ikke være med på det. Vi skal inkludere, IKKE ekskludere!

I fremtiden trenger Norge flere hender i helsesektoren og flere interiører  og da mener jeg at invadere og flyktninger vil bli en stor ressurs. De kan som regel flere språk og vi vil få ett større mangfold i Norge. Jeg mener at vis holdningen forandrer seg, vil også synet på  innvandrere bli positivt. En politiker i Malmö i Sverige sa; ”Tenk på hvor heldige vi er her i Malmö. Vi har mennesker som kan snakke 200 forksjellige språk”. Hvordan kan det IKKE være en stor ressurs for det Svenske samfunnet? Se på innvandrere og flyktninger som en stor ressurs for landet og ikke utnyttig bagasje. For hvor heldige er vi ikke her på Oslos østkant som har mennesker som kan snakke masse forskjellige språk og vi har muligheten til å komme i kontakt med en kultur som er helt forskjellig fra den norske? Det mener jeg er verdier som er vert ta vare på!

Så hvordan vil du stå frem? Inkluderende eller ekskluderende?

Velkommen!

Det er det eneste jg kan si egentigl. Dette blir en DØLL blogg! :D SÅ IKKE LES DEN! for deres eget beste :D
HA FORSATT FINE LIVE :)