Jeg gikk inn på Google og søkte, Informasjon om Eventyr. Da rullet jeg ned siden og trykket inn på den tredje linken (http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h02/Froeystad_Therese_nettoppg/Eventyr/Side/Fakta%20om%20eventyr.htm) . De to frøste var annonser.
Siden så veldig oversiktelig ut, så jeg så mg litt rundt. Først leste jeg ned på siden og tykket på der det står: Ordet eventyr. Det sto bra om hva eventyr er, og ordes opphav.
Jeg klikket videre til der det står om: Folkeeventyr og kunsteventyr.
Men der fant jeg ikke noe som kan fortelle meg hvordan eventyr har forflyttet seg, og om hvordan kan klassifiserer eventyr, så jeg forlot side.
Så søkte jeg BARE ordet eventyr, og klikket inn på linken fra Wikipedia. Slev om det ikke er en 100% sikker kilde, kan jeg senere vare dobbel sjekke informasjonen. (http://no.wikipedia.org/wiki/Eventyr)
Der leser jeg om forskjellige eventyr typer. Og folkeeventyr og kunsteventyr bli nevnt. Lenger ned på siden var det ett avsnitt som heter: Karakteristiske sjangertrekk ved eventyr .
Der sto det bla. Om indelingsloven, loven om handlingsenhet, midtpunktsloven, den seniske totallsloven, tvillingloven, motsettingsloven, treallsloven, loven om bakvekt, og hvileloven. Anas fant ut at det var Vladimir Propp som lagde eventyr strukturen.
Det er en liste med 31 punkter, som forteller deg hvordan ett eventyr skal inneholde.
torsdag 31. mars 2011
onsdag 2. februar 2011
Hvordan snakker jeg???
Jeg tenker ikke over det, med mindre noen kommenterer det. Jeg snakker egentlig veldig rent. Jeg bruker ikke mye slang, men likevel oftere enn jeg tror. Og hvis jeg skulle bruke noe form for slag, så er det på engelsk.
Jeg vil ikke si at jeg snakker typisk østkant eller typisk vestkant. Jeg snakker nok noe mitt i mellom. Jeg har flere en -endelser enn a –endelser. Det er noe som er bevist, men det er blitt en slags refleks å si ”trappen” og ikke ”trappa”.
Jeg merker at jeg forandrer språket mitt etter situasjoner. Det er fordi jeg må utrykke meg med forskjellige ord, avhengig av menneskene jeg snakker med. . Da kan jeg til tider bruke mye slang, fagord eller forkortelser.
Måten jeg snakker på er veldig påvirket av menneskene rundt meg. Jeg tror bla at grunnen til at jeg bruker mer en –endelser enn a –endelser er fordi når mamma først lærte å snakke norsk i 1990, så var det Bergens dialekten. Jeg er også født og oppvokst i Skien. Der snakker de en annen dialekt. Den er fremdeles ganske likt ”oslosk”, men bruken av vokalene er litt andelenes.
Jeg har bodd på ett relativt ”norsk” område, så jeg har snakker ganske rent og pent hele livet.
Det er vel grunnen til at Kebabnorsk ikke er så naturlig for meg. Jeg har mange venner som har minoritets bakgrunn, og derfor er ikke kebabnorsk fremmed for meg. Jeg kan en del ord og begrep.
Dette synes jeg er bra. For dette gir meg ett bredere innblikk i hvordan språket brukes rundt meg. Jeg snakker ganske rent, mens min lillebror bruker mye slang. Dette gir meg muligheten til å reflektere mer over språk utviklingen i Norge og samtidig lære meg litt kebabnorsk.
Jeg vil ikke si at jeg snakker typisk østkant eller typisk vestkant. Jeg snakker nok noe mitt i mellom. Jeg har flere en -endelser enn a –endelser. Det er noe som er bevist, men det er blitt en slags refleks å si ”trappen” og ikke ”trappa”.
Jeg merker at jeg forandrer språket mitt etter situasjoner. Det er fordi jeg må utrykke meg med forskjellige ord, avhengig av menneskene jeg snakker med. . Da kan jeg til tider bruke mye slang, fagord eller forkortelser.
Måten jeg snakker på er veldig påvirket av menneskene rundt meg. Jeg tror bla at grunnen til at jeg bruker mer en –endelser enn a –endelser er fordi når mamma først lærte å snakke norsk i 1990, så var det Bergens dialekten. Jeg er også født og oppvokst i Skien. Der snakker de en annen dialekt. Den er fremdeles ganske likt ”oslosk”, men bruken av vokalene er litt andelenes.
Jeg har bodd på ett relativt ”norsk” område, så jeg har snakker ganske rent og pent hele livet.
Det er vel grunnen til at Kebabnorsk ikke er så naturlig for meg. Jeg har mange venner som har minoritets bakgrunn, og derfor er ikke kebabnorsk fremmed for meg. Jeg kan en del ord og begrep.
Dette synes jeg er bra. For dette gir meg ett bredere innblikk i hvordan språket brukes rundt meg. Jeg snakker ganske rent, mens min lillebror bruker mye slang. Dette gir meg muligheten til å reflektere mer over språk utviklingen i Norge og samtidig lære meg litt kebabnorsk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)